Selskapsformer

Selskapsformer er tatt med i denne orienteringen for å vise hva en virksomhet formelt kan registreres som hos myndighetene.
Vi har i tidligere kapitler sett på Virksomhetstyper med sektorer, som gir en grov sortering av virksomheter (offentlige, kommersielle og frivillige).
Vi har sett på organisasjonsmodeller som i hovedsak skiller mellom drift og kontroll og som viser legitimitets- og kommandolinjer i en virksomhet.
I dette kapitlet presenteres selskapsformer som en tredje innfallsvinkel. Hvordan plasserer vi selskapsformer inn mellom typer og modeller? Jo, alle selskapsformer har begge organisasjonsmodeller - drift og kontroll i en eller annen form, og de tilhører en eller annen virksomhetstype - sektor.
Kapitlet Styrende organer vil igjen ta utgangspunkt i organisasjonsmodellene.

Det finnes en rekke organisasjonsformer å velge mellom når en organisasjon eller virksomhet skal registreres. Hva man ønsker organisasjonen eller virksomheten skal gjøre vil avhenge av hvilken organisasjonsform man skal velge. Mange av organisasjonsformene er regulert i lovs form. Loven vil da regulere ganske detaljert hvordan virksomheten skal driftes.

Som nevnt må man velge en hensiktsmessig organisasjonsform når en virksomhet skal etableres. Men hva skal man velge? Nedenfor er det beskrevet grovt hva som er forskjellen på de forskjellige organisasjonsformer, og som kanskje kan være til hjelp i valget.

De former som er beskrevet her er som følger:

  • Enkeltpersonsforetak (ENK)
  • Ansvarlig selskap (ANS)
  • Delt ansvar (DA)
  • Aksjeselskap (AS/ASA)
  • Samvirkeforetak (SA)
  • Foreninger, lag og ideelle organisasjoner
  • Stiftelse

Det er som regel 2 forhold som er avgjørende hvilken selskapsform man skal velge. Det ene er som nevnt formålet med organisasjonen, og det andre er hvordan økonomien forvaltes. Myndighetene er spesielt opptatt av det sistnevnte forhold. Driver virksomheten næring, må den registrere seg. (Nå er det regler for hvor mye en person kan tjene på hobbynæring.) Andre frivillige organisasjoner kan registrere seg dersom det er formålstjenlig, og det er det i de aller fleste tilfeller.

Altinn har utarbeidet en guide for valg av selskapsform, som kan leses her.

På Altinn finner du også informasjon om organisasjonsform, som kan leses her.

Det skal utarbeides vedtekter for alle organisasjonsformer. Vedtekter er behandlet under kapitlet "Styringsverktøy".

Enkeltpersonsforetak (ENK)

Enkeltpersonsforetak er som teksten sier - et foretak drevet av en person. Det kan ikke være flere eiere av et enkeltpersonsforetak, da foretaket og den som eier det er en og samme juridiske person. Det vil si at eier av enkeltpersonsforetak sender privat felles selvangivelse med foretaket.

Et ENK må registrere seg i Enhetsregistret i Brønnøysundregistrene for å få et organisasjonsnummer. Det er ryddig og gir en viss troverdighet i markedet. Nå trenger man ikke å registrere seg for å drive næring i liten skala, men foretaket blir ikke et ENK før det er registrert. Er det mer en 5 ansatte, eller foretaket driver med vareomsetning, må foretaket også registreres i Foretaksregistret. Dette er gebyrbelagt.

Eier av ENK, må privat stå til ansvar for de økonomiske forhold innen foretaket. Vi har hatt eksemplet på at eiere av ENK har mistet både hus og hjem dersom de ikke har greid å holde sine økonomiske forpliktelser.

Samtidig er det mange fordeler med ENK, eier har full råderett over foretaket. Han trenger ikke noe styre, eller generalforsamling for å kunne råde over foretakets eiendeler eller strategiske valg. ENK trenger heller ikke å offentliggjøre regnskapene ved å sende de fram til Brønnøysundregistrene.

ENK passer svært bra for foretak som ikke trenger å investere store beløp i selskapet. Typisk rådgiverbedrifter som kun trenger en PC eller tilsvarende. ENK bør kanskje ikke benyttes der det er store økonomiske investeringer, da kreditorer, som nevnt, kan ta verdier fra eier privat ved evt. konkurs.

En annen ting som erfares, er at små bedrifter nyter større fordel av for eksempel AS framfor ENK, rett og slett fordi de anses som mer troverdige i markedet.

Ansvarlig selskap (ANS)

Er man flere som går sammen og starter et selskap, kan ikke Enkeltpersonsforetak benyttes. Et Ansvarlig selskap (ANS) kan da være en mulighet.

Det spesielle med ANS er at deltakerne i selskapet har et ubegrenset privat ansvar for selskapets forpliktelser og gjeld. Med dette menes at en kreditor kan kreve sitt tilgodehavende fra hvilken som helst av ANS deltakere dersom en av deltakerne ikke klarer å håndtere sin gjeldsandel.

Deltakerne i et ANS må utarbeide en selskapsavtale som må signeres av alle. Mal for selskapsavtale - utarbeidet av ALTINN - finner du her.

Organisasjonsformen passer for små selskap med små investeringer og liten risiko. Må selskapet gjøre store investeringer og ta opp mye gjeld, er ikke denne selskapsformen å anbefale.

ANS er dekket av selskapsloven, som kan leses her.

Delt ansvar (DA)

Delt ansvar (DA) ligner mye på Ansvarlig selskap, men ansvarsforholdet er annerledes. Også her som ANS, er det flere deltakere som går sammen og stifter selskapet. Forskjellen er at hver deltaker går inn i selskapet med en prosentandel. Deltakerne samlet har et ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. Hvor stor eierandel hver deltaker har, må fremgå av en selskapsavtale som må utarbeides og undertegnes av alle deltakerne. Hver deltaker plikter da privat for sin prosentandel av hele selskapets gjeld. Eventuelle kreditorer kan altså ikke kreve mer av den enkelte deltaker enn dennes prosentandel.

Deltakerne må være myndige, og hovedkontoret må ligge i Norge.

Mal for selskapsavtale - utarbeidet av ALTINN - finner du her.

Organisasjonsformen passer for små selskap med små investeringer og liten risiko. Må selskapet gjøre store investeringer og ta opp mye gjeld, er ikke denne selskapsformen å anbefale.

Aksjeselskap (ASA/AS)

Aksjeselskap eller allmenn aksjeselskap er den formen som velges oftest blant kommersielle virksomheter. Grunnen er at selskapet er en egen juridisk person, og eiere kan ikke belastes privat ved eventuell konkurs. Kun innskutt kapital (aksjekapital) inn i selskapet dekker for selskapets forpliktelser, og går tapt ved eventuell konkurs.

Tidligere var minimums aksjekapital 100.000,- og revisorplikt for alle AS. Så, for å møte et voksende marked av NUF-selskaper, ble krav til aksjekapital satt ned til 30.000,- som er dagens minimumskrav. I tillegg kan nå styret i mindre selskaper velge bort revisor. Det er likevel verdt å merke seg at selv om myndighetene ikke lenger krever revisjonsplikt i små selskaper, kan banker kreve det for å yte lån.

AS/ASA er regulert i detalj i aksjeloven, som kan leses her.

Registrering av AS/ASA må gjøres både i enhetsregistret og foretaksregistret, og er avgiftsbelagt.

Også frivillige organisasjoner kan velge AS som selskapsform dersom organisasjonen skal drive forretningsvirksomhet. For eksempel kan en ideell organisasjon drive utleie av lokaler, og skille ut denne virksomheten som eget SA som den ideelle organisasjonen eier. Dersom den ideelle organisasjonen selv skal drive slik virksomhet, kan det utfordre selve formålet med organisasjonen. Se mer om dette under forening, lag og ideelle organisasjoner.

Samvirkeforetak (SA)

Samvirkeforetak (SA) er en organisasjonsform som har til hensikt å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Det må alltid være minst 2 personer eller organisasjoner som utgjør medlemmene.

Stifterne er ikke forpliktet til å skyte inn kapital, men kan beslutte om slikt skal innbetales. I så fall må dette beskrives i stiftelsesdokumentet. Adgang til å benytte eventuelt overskudd er begrenset til medlemmenes samhandling.

SA er svært detaljert regulert i lov for samvirkeforetak, (samvirkeloven). Her beskrives alt fra stiftelse til drift. SA må registreres både i enhetsregistret og foretaksregistret, og er avgiftsbelagt.

SA er regulert i detalj i samvirkeloven, som kan leses her.

Mal for stiftelsesdokument og vedtekter - utarbeidet av ALTINN - finner du her.

Foreninger, lag og ideelle organisasjoner

Organisasjonsformen forening omfatter både lag og ideelle organisasjoner, og det stilles en rekke krav for at organisasjonen kan registreres som forening.

Foreningen må bestå av medlemmer - flere enn en, som må ha både forpliktelser og rettigheter. Alle medlemmer må ha stemmerett på årsmøte og deltar således i felles beslutninger for organisasjonen.

Medlemmene skal ikke ha økonomiske fordeler av medlemskapet, så som utbytte eller overskudd.

En forening må ha en hensikt - et formål, og foreningen må ha et styre.

Store foreninger kan også ansette personer og betale lønn til disse.

Foreninger lag og ideelle organisasjoner som har en lokal eller regional virksomhet, kan også registrere seg i frivillighetsregistret, og motta "grasrotandel".

Nå trenger ikke små foreninger å registrere seg, men skattemyndighetene har besluttet at bankkontoer kun kan registreres på personnummer eller organisasjonsnummer. Dette betyr at dersom en kasserer i en forening bestyrer et relativt stort pengebeløp for denne, og ikke har opprettet foreningen som et foretak, må skatte av dette beløpet som personlig formue.

Løsningen for denne svært uheldige kasserer, er at foreningen registrerer seg i Enhetsregistret i Brønnøysundregistrene og får tildelt et organisasjonsnummer. Da er det foreningen som eier bankkontoer og verdier.

Stiftelse

Hva er en stiftelse? Definisjon fra stiftelsesloven; "Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet." En stiftelse kan også være næringsdrivende, med formål å selv drive næringsvirksomhet.

Det spesielle med stiftelser, er at de ikke har noen eiere. Den som stifter en stiftelse har ikke råderett over stiftelsens aktiva etter at den er stiftet. Det er heller ikke medlemmer av en stiftelse. Følgelig gjennomføres ikke generalforsamlinger eller årsmøter. Dette krever andre mekanismer for kontroll av organisasjonen. Til dette har myndighetene opprettet et stiftelsestilsyn, som vil være den kontrollerende instans. Stiftelsestilsynet drives av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Det skal likevel etableres et styre som ivaretar stiftelsens interesser. Styrets funksjoner vil være behovsregulert av stiftelsen selv. Styret skal ha en leder, og dersom grunnkapitalen til stiftelsen overstiger 3 mill skal styret bestå av minimum 3 medlemmer. Utover dette sier ikke loven noe om styret.

Stiftelsens vedtekter vil være styrende for oppgaver og sammensetning i styret.

Etablering av en stiftelse gjøres enten via Altinn, eller til Brønnøysundregistrene ved bruk av Forenklet registermelding del 1. Brønnøysundregistrene gir et foreløpig organisasjonsnummer og sender saken til stiftelsestilsynet.

Det vises til stiftelsesloven som gjelder for stiftelser. Les her.

Advokatfirmaet BRATH har laget en utmerket beskrivelse av styrearbeid i stiftelser. Den kan leses her



Nå er det ikke alle virksomheter som trenger å bli formelt registrert. Små foreninger og lag som ikke har egen økonomi, og som ikke har formelle funksjoner eller oppgaver, kan med fordel unnlate å registrere seg. Derved slipper man unna med både vedtekter, årsmøter valg og styre, og kan allikevel ha en flott og velfungerende organisasjon.

(c) Birger Olsen 2016
Oppdatert okt 16