Virksomhetstyper

Aller først skal vi se litt på forskjellige virksomhetstyper, og dele disse inn i sektorer og regimer. Dette for å gi et perspektiv over omfanget av organisasjoner i samfunnet. Vi vil nok ikke til dekke alle former for organisasjoner, men som sagt, gi en grov oversikt.

Samfunnets virksomheter deles normalt inn i 3 forskjellige sektorer:

Offentlige
Kommersielle
Frivillige

I tillegg kan vi dele inn virksomhetene i tre forskjellige regimer, avhengig av hvor inntektene i hovedsak kommer fra:

Overføring
Finans
Kontingent

Nedenfor finner du en skisse som viser virksomhetenes plassering i en matrise av sektor og regime.

Sektorer

Offentlige

Innen offentlig sektor finner vi statlige og kommunale virksomheter. Vi kan nevne Storting, Fylkesting og kommunestyre for å nevne noen valgte. Vi har videre regjering, departementer, direktorater, kommuneforvaltning osv for å nevne noen andre virksomheter. Vi kan fortsette med Helsetjeneste, Forsvar, Politi, osv. (Vi kommer mer inn på forskjellen mellom valgt og utnevnt i neste kapittel - organisasjonsmodeller)

Disse har et rent samfunnsansvar for å drive et effektivt samfunn.

Også forretningsmessige virksomheter som er eid av stat eller kommune kommer inn under denne sektoren. Som eksempel på slike virksomheter kan vi nevne; Statkraft AS som skal bygge ut og drive kraftnettet, Statoil som driver oljeutvinning.

Kommersielle

Innen kommersielle virksomheter finner vi Banker, forsikringsselskaper, Aksjeselskaper (AS/ASA), Samvirkeselskaper (SA), Enkeltpersonforetak (ENK) osv.

Felles for disse er at de driver forretningsmessig og er private (ikke eid av stat eller kommune). Banker og forsikringsselskaper er eksempler på virksomheter som også, i tillegg til det kommersielle, har et samfunnsansvar.

Innen kommersiell sektor kan vi også plassere forskjellige organisasjoner av boligfelleskap. Så som Sameierorganisasjoner og borettslag. Strengt talt er disse verken frivillige (tvunget medlemskap), offentlige (de er private), eller kommersielle (driver ikke forretningsmessig). Vi plasserer disse allikevel i kommersiell sektor, da de har som formål å forvalte forsikring og andre felleskostnader for eierne.

Frivillige

Innen frivillige virksomheter finner vi for eks bruker- og interesseorganisasjoner, ideelle organisasjoner, foreninger og lag.

Dette er virksomheter som har som formål å tjene en spesiell interesse, eller sammenslutninger av ulik art. Alt fra organisasjoner som for eks Diabetesforbundet til lokale syforeninger. Disse organisasjonene har frivillig deltakelse.

Vi vil nok oppleve at noen virksomheter kan være vanskelig å definere inn i en klar sektor, da de kan dekke flere sektorer. Vi kan her for eksempel nevne private skoler og helseforetak som er kommersielle, men dekker et samfunnsbehov.

Regimer

Som nevnt inndeles organisasjoner inn i regimer etter hvordan organisasjonen får sine inntekter.

Overføring

Virksomheter som befinner seg i overføringsregimet er virksomheter som får sine inntekter gjennom bevillinger og andre tildelinger av midler. Enten statlige, kommunale eller private overføringer.

De vanligste virksomhetene i dette regimet er statlige og kommunale virksomheter som får inntektene gjennom stats- og kommunalbudsjetter. Også frivillige organisasjoner kan få statlige eller kommunale overføringer i form av tilskudd og lignende. Er disse overføringene større enn for eksempel kontingent fra medlemmer, ligger organisasjonen i dette regimet.

Finans

Virksomheter innen finansregimet finner vi svært mange av. Blant annet samtlige kommersielle virksomheter. Vi kan også finne frivillige organisasjoner i dette regimet. Det vil si organisasjoner som driver en eller annen form for kommersiell virksomhet som helt eller delvis dekker dens funksjon og formål.

Kontingent

Kontingentregime er det mest vanlige regimet for frivillige organisasjoner, lag og foreninger. Som regimenavnet tilsier er hovedinntekten til organisasjonen kontingent som betales av organisasjonens medlemmer.